Sitert fra kapittelet «Dalsbygda Skolekor» i boka «Salmeboka minutt fra minutt» med tillatelse av forfatter Helge Gudmundsen
I 2014 reiser 27 spente elever til Vår Frue Kirke i Trondheim for å delta på Salmeboka minutt for minutt.899 salmer skal synges, og innspillinga er beregnet til å ta over 60 timer. Her kan du gjenoppleve dette historiske øyeblikket, og salmen Salige visshet som gjorde så sterkt inntrykk.
Dalsbygda kan by på mer enn et flott skolekor. Bygda ligger vest for Glomma, cirka 650 meter over havet, og drøyt 500 av Os kommunes innbyggere bor i denne vakre bygda. Den er rik på tur-, jakt- og fiskemuligheter, men det som først og fremst preger Dalsbygda, er den store og positive dugnadsånden. Det skulle også skolekoret erfare.
Skole, kirke og salmesang er ikke hverdagskost, men for Dalsbygda skole var det helt naturlig å melde på et kor til den store salmefesten i Vår Frue kirke. Skolen har egentlig ikke fast skolekor, men siden elevene er glade i å synge, etablerer de et såkalt prosjektkor ved spesielle anledninger. Salmeboka minutt for minutt passet perfekt, og de meldte seg på.
Det er en herlig gjeng med ansatte ved Dalsbygda skole som forteller, og de snakker nesten i munnen på hverandre i glad iver. Rektor Geir Moseng, daværende rektor Sidsel Eggen, lærer Karianne Kristiansen og vaktmesteren på skolen, Per Jostein Nygård. Alle ser de tilbake på turen til Trondheim og Vår Frue kirke med stor glede. Foreldre, ja hele bygda støttet opp om sangprosjektet, og litt spesielt var det også at de skulle synge sammen med Os mannskor. Det betydde at elevene skulle synge sammen med fedre, besteforeldre og onkler. Med litt latter rundt bordet forteller de om hvordan elevene så på denne muligheten. De ville synge «rotta» av mannskoret.
Skolekoret pryder fremsiden av boka
De som skulle forberede seg til «salmeturen», var elevene på 5., 6. og 7. trinn, og til sammen ble de et kor med 27 elever. Dalsbygda skole er ingen stor skole, men sanggleden er stor. Med stor iver begynte de å øve på de tre tildelte salmene: Ingen er så trygg i fare (488), Blott en dag (489) og Salige visshet (490).
Så er det jo litt rart at den salmen de slet mest med, var den de fikk mest respons på: Salige visshet. De tok forberedelsene på ramme alvor og lærte seg alle salmeversene utenat. Tiden for å pugge salmevers er definitivt ikke over. Elevene klarte 13 salmevers med glans, og de øvde på skolen, i kirken og hjemme. «Dette skal vi klare», var innstillingen. Å øve seg på salmene er en ting, men det er så mye, mye mer. Hvordan skal de komme seg til Trondheim? Holder det med en dagstur? Da blir det 40 mil å kjøre. Ja, det var mye å planlegge, og får vi med oss tenningen av julegrana i Dalsbygda før vi må kjøre? De trenger ikke å bekymre seg. Julegrantenningen blir flyttet slik at skolekoret rekker Salmeboka minutt for minutt, og under tenningen synger de salmene de snart skal synge i Vår Frue kirke, og som bygdefolket kan se og høre på NRK2. Det blir en spesiell opplevelse. Når salmene er sunget, går elevene til bussen som står og venter. Bygdefolket vinker dem av gårde og ønsker dem lykke til. Litt etter setter foreldrene seg i sine biler og følger etter. Dalsbygda skolekor er på vei, og de er godt forberedt.
Turen til Trondheim er planlagt til minste detalj, og de følger planen til punkt og prikke. Etter en liten stopp på McDonald’s like utenfor sentrum av Trondheim ankommer de Vår Frue kirke halvannen time før de skal marsjere inn i kirken. De møter opp på Thora Storm og er imponert over velkomsten. De får egen guide, ja det oppleves som om alt er godt organisert og at de er ventet og velkommen. Litt trøtte og slitne etter en lang busstur venter den aller første sangøvelsen sammen med Os mannskor. Tiden nærmer seg. Snart skal de inn i den store kirken. Den er kraftig lyssatt og med mange kamera. Nervøsiteten begynner å melde seg, både for store og små. Den som kanskje har det verst, er vaktmesteren på skolen, Per Jostein, som skal spille trekkspill til den første salmen. Så er tiden kommet. Skolekoret og mannskoret stiller opp i en lang og fin rekke, og en innspillingsleder går foran ut av Thora Storm og til Vår Frue kirke. Snart skal de synge på TV.
Dalsbygda skolekor - på vei til Trondheim! Foto: Geir Moseng
Mens korene fra Dalsbygda gjør seg klar, sitter jeg i en samtale med en av brukerne i Vår Frue kirke. Jeg har fast plass sammen med programlederne bakerst i kirken. Plutselig er det en som spør meg om jeg har tid til en liten prat. Jeg snur meg og ser inn i et herjet ansikt, men med øyne som lyser. Han har bare lyst til å fortelle sin livshistorie, og hvordan det er å overnatte ute, ruset og ensom. I bakgrunnen hører jeg det synges Høgt frå den himmelske klåre Faderens auga kan sjå både din smil og de tåre. Det er så sterkt å snakke med denne mannen, og jeg blir så glad når han forteller om sin kjærlighet til Vår Frue kirke. Her blir han møtt med omsorg og varme, ingen jager ham ut hvis han sovner i kirkebenken. Samtalen må avsluttes, og jeg husker så godt hans siste ord: «Takk for at du ville høre på meg. Det er så godt å være her og høre på den fine sangen.» I samme øyeblikk hører jeg trekkspillet til Per Jostein som leder oss inn i salmen Ingen er så trygg i fare. Brukeren av Vår Frue kirke smiler til meg og går tilbake til plassen sin. Foran har både Dalsbygda skolekor og Os mannskor funnet sine plasser. Første salme er i gang.
Dalsbygda skolekor i sine skolegensere imponerte. Foto: Geir Moseng
Det ser ut som om nervøsiteten er som blåst bort, og når de kommer til den salmen som de slet veldig med, Salige visshet, tar det skikkelig av. Kor og forsamling synger av full hals, og organist Knut Anders er i storform. På første benk er det likevel noen som ikke synger. De klarer rett og slett ikke å synge. De gråter av glede. Korene fra Dalsbygda og Os har gjort inntrykk, og da siste refreng på Salige visshet toner ut etter at Knut Anders har løftet sangen til de store høyder, da braker applausen løs fra en fullsatt kirke. Så må Dalsbygda skolekor forlate det vakre kirkerommet. De går stille og rolig, men det varer ikke lenge. Utenfor blir det en jubel som ingen ende vil ta. Det tar helt av, noen klatrer i trær og foreldre kommer springende for å gratulere. «Vi klarte det!»
Samtalen med «firkløveret» fra Dalsbygda skole nærmer seg slutten. Det er sterke og gode minner, og Salmeboka minutt for minutt har satt sine spor. Det er blitt flere salmekvelder i kirken, og stadig er det noen elever som vil oppleve det samme som elevene i 2014(Salmeboka minutt for minutt -en reise til salmebokas slutt, 2021, s.74-79, av Helge Gudmunden)
Endelig ferdig, og tenk at vi fikk applaus! Foto: Geir Moseng